Pave Leo XIV markerer sitt første jubileum som de underprivilegertes stemme og motstander av nykolonialisme

Han er kanskje ikke lenger en skikkelse som avgjør den vestlige verdens skjebne, men paven, den romersk-katolske kirkens øverste autoritet på jorden, er fortsatt et fyrtårn for mer enn en milliard katolikker over hele verden. Denne uken markerer pave Leo XIV sitt første jubileum i embetet, og han gjør det med et travelt program bak seg, etter å ha benyttet enhver anledning til å ta til orde mot de problemene som for tiden rammer menneskeheten.

Selv om Hans Hellighet i de første månedene holdt seg unna de mest kontroversielle sakene, begynte han i september å kritisere Trumps harde innvandringspolitikk, noe som fremprovoserte en negativ reaksjon fra konservative amerikanske katolikker. Samtidig ble han stadig mer populær blant de mer ydmyke klassene i Latin-Amerika, der paven for øvrig i en årrekke tjenestegjorde som misjonær i Peru. Som Reuters skriver i en artikkel i dag, advarte paven under sin ti dager lange reise til Afrika i april om at innfallene til verdens rikeste truer freden, fordømte "nykoloniale" verdensmakters brudd på folkeretten og sa at verden "ødelegges av en håndfull tyranner".

I juni neste år skal paven for første gang i Spanias historie tale til deputertkongressen i Madrid, og det er ventet at han vil komme inn på noen av de andre punktene på programmet for besøket, deriblant besøk til migrantmottak, veldedige organisasjoner, hjemløse og fanger.

Innvandringsspørsmålet ser ut til å være Leo XIVs korstog (om jeg får lov til å bruke dette uttrykket), og 4. juli skal han besøke øya Lampedusa, et av de mest omstridte innfallsportene for ulovlig innvandring til Europa fra Nord-Afrika.

Selv om det ennå ikke er bekreftet av Vatikanet, er det ventet at pave Leo XIVs første encyklika vil bli publisert innen utgangen av denne måneden.